Hva skjer med gudstjenester og hellige handlinger i årene framover?

I prosjektet har gudstjenester og hellige handlinger vært mye debattert. Forslagene fra menighetsråd, ansatte og medlemmer har vært svært mange.

Prosjektet har blant annet påpekt mulighetene som ligger i å fokusere på hellige handlinger utover gudstjenesten. Andakter, kveldsmesser, lysandakt, kveldsavslutning, taizèbønn osv. Hvor går skillet mellom hva som kan kalles en gudstjeneste og hva som ikke er det? Og hvem har definisjonsmakten? Hva gjør man mht. ressursbruk i menighetene når andre tiltak enn gudstjenestene er de som blir flittigst besøkt?

Prosjektet har innhentet mye stoff om dette, og vil bruke dette framover. Men i prosjekt 2020 har en valgt å tone dette spørsmålet ned. I en situasjon der flere menigheter foreslås å inngå i et felles sokn, er noen i lokalmenighetene redde for at parallelt arbeid med nye gudstjenesteformer kan få som konsekvens at det lokale gudstjenestelivet utarmes.

Prosjektets hovedfunn mht gudstjenester og hellige handlinger, er at dette skal være kirkens viktigste arbeid også i framtiden, men at større sokn bør skape rom for mer gudstjenestemangfold. Dette trenger for øvrig ikke erstatte dagens gudstjenester, og trenger heller ikke berøre forordningen som biskopen setter.

Forslaget er derfor at dagens gudstjenesteforordning forblir uendret til en ny struktur er på plass, og at målet deretter må være å drøfte hvordan kirken kan utvikle enda flere, ikke færre, gudstjenester enn i dag.


Del denne artikkel på e-post